Hutrebakkeskogen Industrier – en rekrutteringshistorie

Hutrebakkeskogen Industrier – en rekrutteringshistorie

Hutrebakkeskogen Industrier – en rekrutteringshistorie

Om rekruttering – sosiale medier – harejakt – Boogie-woogie – Marit, Morten, Birger, Trine, Nicolay og Bjørg

Problemstilling

Det var en gang en leder i Hutrebakkeskogen Industrier – hvor alle 19 jobbet hardt for å gjøre sine kunder fornøyde. Det var nok av oppgaver å ta fatt på, men tiden strakk ikke alltid til for å gjøre hva de ansatte hadde blitt enige om. Det var ofte en liten brann som måtte slukkes – de langsiktige oppgavene kunne de jo ta neste dag..

Omsetningen økte ikke lenger, konkurrentene snappet stadig flere av kundene og de røde tallene begynte å vise seg år om annet.

Marit var oppvokst i Hutrebakkeskogen, hadde overtatt virksomheten etter sin far for 12 år siden og hadde intet ønske om å gå duknakket rundt i bygda, som den som hadde mislyktes. Hun hadde påtatt seg et ansvar for en viktig arbeidsplass og mange var direkte eller indirekte avhengige av at hjulene gikk godt rundt.

What to do? Finn.no!

Leder Marit tok etter langt om lenge en djerv beslutning – skulle bedriften berges måtte en ressurs på plass som tok seg av arbeidet med å skaffe nye kunder og også ta vare på de eksisterende. Jo – det ville koste, men hvis intet ble gjort ville problembølgen treffe dem i hekken og nøklene leveres til banken.

Var det noen i bygda som hun kunne rådspørre? Var det noen av konkurrentene i bransjen som hadde en person som var egnet? Var det noen andre hun eller andre rundt henne kjente som kunne passe?

Marit var i villrede – å ansette nye nøkkelpersoner var ikke noe hun gjorde hver dag. Hennes hverdag var økonomi, ta beslutninger rundt innkjøp, avtaler om vedlikehold av bygget, lønnsforhold og omsorg om noen av hennes ansatte ble syke eller fikk problemer hjemme. En bedriftseiers hverdag med andre ord.

Hun forhørte seg med en barndomsvenn som jobbet i banken i nabobygda; hva de gjorde når de skulle ansette nye mennesker?

Løsningen syntes å være å lage en annonse på Finn.no. Hun kopierte en annen annonse på Finn hvor hun endret litt – det tok ikke lange tiden. Dyrt var det riktig nok, men hun skjønte at å beholde det som en hemmelighet at de skulle ansette markedsleder (ja, det var tittelen hun hadde valgt) ikke var noe sjakktrekk.

Hva skjedde?

De tre første dagene etter at hun la ut annonsen fikk hun fire telefoner fra rekrutteringsselskaper som ville hjelpe henne, to mobiltelefonselgere, en forsikringsagent og tre trykkerier som ville selge visittkort. Men ingen interessenter til stillingen.. Etter en uke hadde to interessenter ringt, men etter en kort prat på telefonen hadde den ene mistet interessen, mens den andre ikke trigget Marit. Bergensdialekten hans minnet henne om en revisor hun datet en gang; nei – ham gadd hun ikke bruke tid på.

Rekrutteringsbyrå?

To uker senere og etter en telefon fra strømleverandøren som lurte på om hun ville dele opp strømregningen siden den ikke var betalt – krøp hun til korset.

Katja fra det ene rekrutteringsbyrået hadde virket hyggelig og flink og hun ble satt på oppgaven.

Katja gikk først en lang tur med Marit, de satte seg ned på kontoret og ble enige om hvilke oppgaver som skulle løses, hvilke egenskaper kandidaten burde ha, hvilke kvaliteter bygda kunne by på og hvordan det opplevdes fra innsiden å være en del av teamet i Hutrebakkeskogen Industrier.

Alt dette syntes Marit var krevende å ta stilling til. Men, hun erkjente at det ble dårlig respons ved første forsøk. De ble enige om å gjøre om annonsen slik at den ble målrettet og unik. Dette syntes Marit var morsomt – det var nesten slik at hun fikk lyst på jobben selv!

Sosiale medier

Så sa Katja noe merkelig; sosiale medier.

Sosiale medier; gjentok Marit – du mener Facebook og sånt?

Ja svarte Katja. Målrettede annonser på Facebook, LinkedIn og Twitter.

Er ikke Facebook bare for å legge ut bilder av barna og hva du har spist til middag; fortsatt Marit – hvem leter etter ny jobb på Facebook?

Facebook er Norges klart mest brukte medie og du kan målrette annonsene mot målgrupper, forklarte Katja. Du slipper å lete – annonsen finner deg.
Vi har benyttet målrettede annonser for flere kunder og vi har stort sett veldig god erfaring med det.

Hva er målretting; spurte Marit.

Vi målretter annonser mot personer som har interesser, bosted, utdanning etc som vi mener vår ønskede kandidat bør ha. Og vi bruker bilder som viser hvordan det oppleves å jobbe hos dere og bo i denne fine bygda!

Marit syntes dette hørtes spennende ut, men veldig, veldig rart.

Katja fortsatt ivrig; de som søker på annonser på Finn er ofte de som ikke har jobb, eller har bestemt seg for å bytte stol. Vi vil selvsagt gjerne høre fra dem. Men siden dere ikke lyktes i første runde vil vi forsøke å nå de passive jobbkandidatene og dette er mer utfordrende.

Vi vil veldig gjerne også høre fra dem som er i jobb, men som av ulike grunner kan tenkes å ta en ny utfordring hvis en mulighet skulle komme deres vei.

Vår kandidat Morten

Morten var gift med lærer Trine og far til Nicolay (9) og Bjørg (6). Han var markedskonsulent på fjerde året i galvaniseringsbedriften Rustfri Hverdag AS på Ensjø i Oslo, hadde gått kveldskurs i ledelse på BI for å kunne bidra mer på jobben og kunne også tenke seg å dyrke familiens hobby – friluftsliv og harejakt.

En onsdag i januar hadde Morten spurt på jobben om han kunne få litt mer ansvar siden han hadde skolert seg. Så bra sa daglig leder Birger; din mellomleder Hilde går av med pensjon allerede om fire år – det kunne kanskje vært spennende?

Morten ble ikke akkurat oppløftet av samtalen og var tankefull da han dro hjem fra jobb.

På kvelden etter at barna var lagt satt han med sin IPad i sofaen og leste som vanlig alt han kom over av jakthistorier. I sin Facebook-feed dukket det av og til opp reklame for jaktstøvler, barberhøvler og annet som han faktisk hadde interesse for.

Blikkfanget

Der – hva var det?

Et sammensatt bilde – sammensatt av blide mennesker i kjeledress, navnet på bedriften og et par rundt et bål i skogen, med en fin hare hengende utenpå sekken.

En annonse hvor en virksomhet tilbød en stilling som markedsleder. Det var kun 19 ansatte, altså kunne han få brukt sine nyervervede kunnskaper og kanskje på sikt et videre avansement?

Han kunne videre lese at bygda kunne tilby ungdoms-, ski- og fotballklubb, musikkorps og en aktiv jegerforening. Til og med amatørteater som hadde oppsetninger to ganger i året.

Morten visste ikke at Facebook-annonsen var målrettet mot hans interesser og vaner – at det var derfor han så annonsen.

Etter en lang prat på kvelden med Bjørg ble de enige om at Morten skulle ringe Katja i rekrutteringsbyrået neste morgen.

Morten og Katja var igjennom en grundig prosess som resulterte i at Morten ble tilbudt jobben og takket ja.

Trine pendlet til sin jobb i Oslo i fire måneder før hun ble tilbudt rektorstillingen i deres felles nye hjembygd.

Marit var veldig fornøyd og spurte Katja ut om dette med sosiale medier. Hun syntes fremdeles det var noe merkelige greier, men aksepterte motstrebent at hun ikke kunne være ekspert på alt.

Hvordan gikk det med Morten, Trine og barna på privaten?

Bjørg begynte straks på fotballaget, Nicolay startet som suflør i amatørteateret og Trine startet en gruppe som lærte bort dansestilen Boogie-woogie. Noe ganske annet enn Halling – så det tok et helt år før det ble mer enn fire deltakere. Nå var til og med den nyskilte presten med!

Det gikk seks måneder før Morten fikk innpass på det lokale harejaktlaget.. Og det var hans kone Trine som ble inngangsbilletten siden hun hadde fått med en av konene til jaktgutta i dansegruppen. Gutta (ja det var kun karer som jaktet hare i bygda) fortalte at ikke hvem som helst slapp inn – jakt var tross alt bygdas sjel.

Status 2 år etter

Etter 2 år hadde Morten gjort så god jobb at han var forfremmet til stilling som kombinert markedssjef og assisterende daglig leder. En markedsassistent var ansatt og pilene pekte rett vei. Rekrutteringen av markedsassistenten hadde Morten ordnet selv, men han ba om hjelp av noen han kjente til å annonsere i sosiale medier – selv Morten kjente sine begrensninger. Next step for Marit og Morten var å ansette ny arbeidsformann på verkstedet og de var enige om å kontakte Katja i rekrutteringsbyrået igjen – her trengte de ekspertise ingen av dem hadde.

Du må gjerne dele denne 99% sanne historien. Og du får gjerne invitere meg på en uforpliktende, lærerik og hyggelig kaffestopp. Med sosiale-medier-hilsen Svein/tlf. 90848780

No Comments

Sorry, the comment form is closed at this time.